Episode Details
Back to Episodes
Bridge Over Old Wounds: A Family Reunited Under Raindrops
Published 2 weeks, 3 days ago
Description
Fluent Fiction - Norwegian: Bridge Over Old Wounds: A Family Reunited Under Raindrops
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2026-05-20-07-38-20-no
Story Transcript:
No: Det var en solfylt vårdag i Vigeland Park.
En: It was a sunny spring day in Vigeland Park.
No: Blomstene blomstret, og luften var fylt med lyden av folk som feiret Grunnlovsdagen med latter og flagg som vaier i vinden.
En: The flowers were blooming, and the air was filled with the sound of people celebrating Grunnlovsdagen with laughter and flags waving in the wind.
No: Midt i denne festlige atmosfæren sto Signe med en piknikkurv.
En: In the midst of this festive atmosphere stood Signe with a picnic basket.
No: Hun var håpefull og nervøs.
En: She was hopeful and nervous.
No: Ved siden av henne, med armene krysset og et skeptisk uttrykk, sto Ulrik.
En: Next to her, with arms crossed and a skeptical expression, stood Ulrik.
No: Astrid, deres bestemorsomme bestemor, satt allerede på teppet som var bredt ut på gresset.
En: Astrid, their delightful grandmother, was already sitting on the blanket spread out on the grass.
No: "Jeg har laget din favoritt, Ulrik," sa Signe og smilte bredt mens hun åpnet kurven for å vise sandwicher og kaker.
En: "I made your favorite, Ulrik," said Signe, smiling broadly as she opened the basket to reveal sandwiches and cakes.
No: Hun håpet dette kunne være en begynnelse – en ny start.
En: She hoped this could be a beginning—a new start.
No: Ulrik trakk på skuldrene.
En: Ulrik shrugged.
No: "Vi får se," mumlet han, mens han så bort på de majestetiske skulpturene rundt dem.
En: "We'll see," he mumbled, looking away at the majestic sculptures around them.
No: Astrid kremtet og så på dem.
En: Astrid cleared her throat and looked at them.
No: "Dere to har alltid vært så sta.
En: "You two have always been so stubborn.
No: Men husk, familien er alt.
En: But remember, family is everything.
No: Vi må holde sammen.
En: We have to stick together."
No: "Signe nikket og strakte seg etter en sandwich.
En: Signe nodded and reached for a sandwich.
No: "Kan vi ikke snakke litt, Ulrik?
En: "Can't we talk a bit, Ulrik?
No: Jeg vil gjerne høre hva du føler.
En: I would really like to hear how you feel."
No: "Ulrik så på henne.
En: Ulrik looked at her.
No: Det var noe i Signe sitt blikk som fikk ham til å nøle.
En: There was something in Signe's gaze that made him hesitate.
No: "Greit," svarte han kort.
En: "Alright," he answered briefly.
No: Så begynte han å forklare de vonde følelsene han hadde båret på i så mange år.
En: Then he began to explain the painful feelings he had carried for so many years.
No: De glemte nesten de andre menneskene som feiret, i samtalens intensitet.
En: They almost forgot the other people celebrating, lost in the intensity of their conversation.
No: Men så, nesten som på bestilling, begynte det å regne.
En: But then, almost as if on cue, it started to rain.
No: En lett vårskur som sendte dem løpende under en stor eik i nærheten.
En: A light spring shower that sent them running under a large oak nearby.
No: Mens de sto der i ly av treet, satt Astrid seg imellom dem og begynte å fortelle en gammel historie fra sin egen barndom.
En: As they stood there sheltered by the tree, Astrid sat between them and began telling an old story from her own childhood.
No: En historie om tilgivelse og de sterke båndene som holder en famili
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2026-05-20-07-38-20-no
Story Transcript:
No: Det var en solfylt vårdag i Vigeland Park.
En: It was a sunny spring day in Vigeland Park.
No: Blomstene blomstret, og luften var fylt med lyden av folk som feiret Grunnlovsdagen med latter og flagg som vaier i vinden.
En: The flowers were blooming, and the air was filled with the sound of people celebrating Grunnlovsdagen with laughter and flags waving in the wind.
No: Midt i denne festlige atmosfæren sto Signe med en piknikkurv.
En: In the midst of this festive atmosphere stood Signe with a picnic basket.
No: Hun var håpefull og nervøs.
En: She was hopeful and nervous.
No: Ved siden av henne, med armene krysset og et skeptisk uttrykk, sto Ulrik.
En: Next to her, with arms crossed and a skeptical expression, stood Ulrik.
No: Astrid, deres bestemorsomme bestemor, satt allerede på teppet som var bredt ut på gresset.
En: Astrid, their delightful grandmother, was already sitting on the blanket spread out on the grass.
No: "Jeg har laget din favoritt, Ulrik," sa Signe og smilte bredt mens hun åpnet kurven for å vise sandwicher og kaker.
En: "I made your favorite, Ulrik," said Signe, smiling broadly as she opened the basket to reveal sandwiches and cakes.
No: Hun håpet dette kunne være en begynnelse – en ny start.
En: She hoped this could be a beginning—a new start.
No: Ulrik trakk på skuldrene.
En: Ulrik shrugged.
No: "Vi får se," mumlet han, mens han så bort på de majestetiske skulpturene rundt dem.
En: "We'll see," he mumbled, looking away at the majestic sculptures around them.
No: Astrid kremtet og så på dem.
En: Astrid cleared her throat and looked at them.
No: "Dere to har alltid vært så sta.
En: "You two have always been so stubborn.
No: Men husk, familien er alt.
En: But remember, family is everything.
No: Vi må holde sammen.
En: We have to stick together."
No: "Signe nikket og strakte seg etter en sandwich.
En: Signe nodded and reached for a sandwich.
No: "Kan vi ikke snakke litt, Ulrik?
En: "Can't we talk a bit, Ulrik?
No: Jeg vil gjerne høre hva du føler.
En: I would really like to hear how you feel."
No: "Ulrik så på henne.
En: Ulrik looked at her.
No: Det var noe i Signe sitt blikk som fikk ham til å nøle.
En: There was something in Signe's gaze that made him hesitate.
No: "Greit," svarte han kort.
En: "Alright," he answered briefly.
No: Så begynte han å forklare de vonde følelsene han hadde båret på i så mange år.
En: Then he began to explain the painful feelings he had carried for so many years.
No: De glemte nesten de andre menneskene som feiret, i samtalens intensitet.
En: They almost forgot the other people celebrating, lost in the intensity of their conversation.
No: Men så, nesten som på bestilling, begynte det å regne.
En: But then, almost as if on cue, it started to rain.
No: En lett vårskur som sendte dem løpende under en stor eik i nærheten.
En: A light spring shower that sent them running under a large oak nearby.
No: Mens de sto der i ly av treet, satt Astrid seg imellom dem og begynte å fortelle en gammel historie fra sin egen barndom.
En: As they stood there sheltered by the tree, Astrid sat between them and began telling an old story from her own childhood.
No: En historie om tilgivelse og de sterke båndene som holder en famili