Episode Details

P**erom og «barns seksuelle lek» brukes som prisme for å vise hvordan en bestemt sexologisk forståelse av barn har blitt praktisk pedagogikk: barn omtales som seksuelle fra fødsel (til og med før fødsel), kroppslige reaksjoner tolkes seksuelt, og voksne lærer at de ikke skal avbryte, men skjerme og tilrettelegge. Kanvas-saken trekkes inn som eksempel på hvordan dette lander i barnehagehverdagen – med rom som skal muliggjøre at «leken» kan fortsette, normalisering av nakenhet og en kultur der foreldre ofte får knapp, vag eller sen informasjon akkurat når tiltakene skal gjennomføres.

Tråden følges videre oppover i systemet: Langfeldt/Kinsey-tradisjonen og WHO-formuleringer om «naturlig seksuell utvikling» beskrives som autoritetsgrunnlaget som gjør ideene stuereine, og dere kobler det til hvordan kjønn-, Pride- og seksualpolitikk drives fram gjennom statlige veiledere, føringer og penger. Foreldrerett, trosfrihet og samvittighetsfrihet settes opp mot en opplevd ensretting – og samtalen lander i konkret motstand: innsyn, reservasjon og rettighetsargumentasjon (inkludert menneskerettslige rammer), samt lokalpolitisk arbeid som kan gjøre radikale veiledere uforpliktende eller stanse dem før de blir praksis.